Overholdelse av miljølover og forskrifter

Ledelse og ansvar for vannbruk, vannbehandling og utslipp er lokalisert lokalt i hvert selskap i konsernet. Det overordnede ansvaret for å lage retningslinjer og strategier for vår bruk, behandling og utslipp av vann ligger hos konsernledelsen. I tillegg har konsernet et ansvar for å konsolidere og kontrollere rapporterte vannrelaterte data fra alle selskaper.

Konsernet har ikke registrert brudd på regelverk knyttet til bruk av - og utslipp av vann

Vannbruk 

Verdens avhengighet av rent ferskvann har aldri vært større. Med en økende global befolkning, økte temperaturer på grunn av økte CO2-utslipp og økt forurensning, har det blitt enda viktigere å styre vannkildene våre på en bærekraftig måte.

LSG tar dette ansvaret på alvor og streber etter å beskytte ferskvannskildene vi henter vann fra. Vi har utarbeidet strenge protokoller og prosedyrer for å sikre at vi ikke trekker på mer vann enn vi har lov til.

Vi er også i dialog med lokale interessenter og lokalsamfunn gjennom lokale møter i regi av Lerøy. Vi trenger, gjennom vår ASC-sertifisering, å ha møter med lokale interessenter og lokalsamfunn for å diskutere bekymringer og spørsmål de har. Til dags dato har ikke vannbruk eller vannutslipp vært et tema på noen av disse møtene.

Vi gjør dette basert på omfattende risikoanalyser og forebyggende tiltak. Dette beskytter også lokale habitater og dyreliv i tillegg til å redusere innvirkningen vår på lokale vannstander. Vi fortsetter også arbeidet med å bytte alle gjennomstrømningssystemer for lakseoppdrett til RAS.

I 2021 planla vi ingen nye Smolt-anlegg med RAS-teknologi. Vi klarte imidlertid en vannreduksjon på 1,9 % i konsernet, og reduserte vårt ferskvannsforbruk fra 86 770 110, 3 m3 i 2020 til 85 115 627,7 m3 i 2021. Flere faktorer har bidratt til reduksjonen i ferskvannsbruk i 2021, men de viktigste bidragsyterne er økt fokus i verdikjeden når det gjelder vannforvaltning og investeringer i vannspareutstyr i flere av våre anlegg.

Konsernet trakk ut følgende volum ferskvann pr vannkilde; 83 742 472 m3 fra Overvannskilde; 1 362 157,66 fra kommunal kilde; 8598 m3 fra grunnvannskilde og 2400 m3 fra Regnvannskilde.

I vår virksomhet, og hovedsakelig Smolt-virksomheten, har det vært identifisert risikoer som kan ha en negativ innvirkning på vår virksomhet. Langvarig tørke har de største konsekvensene for virksomheten vår og kan ha alvorlige konsekvenser for både fiskevelferden og vår økonomiske situasjon. Langvarig tørke som vil tømme vannreservene våre i magasiner anses imidlertid som usannsynlig siden tilgangen til rent ferskvann av høy kvalitet i Norge er god.

I 2021 hentet LSG 98,4 % av ferskvannet fra overflatevannkilder og 1,6 % fra kommunale kilder. Oppdrettssegmentet brukte 0,36 m3 ferskvann per kg produsert fisk, mens slakteriene våre brukte 0,0053 m3 ferskvann pr kg produsert fisk, og vårt VAP-segment brukte 0,0069 m3 i 2021. Villfangstsegmentet brukte 0,0087 m3 per kg fisk produsert.

Lerøy har en ambisjon om å inkludere vannbruk og vannutslipp også i våre leverandørevalueringsrutiner. Foreløpig har vi ingen data om vannbruk og utslipp fra våre leverandører.

RAS

RAS-teknologien (Recirculating Aquaculture Systems) gjør at Lerøy Seafood Group kan produsere fisk med opptil 99 % reduksjon i vannbruk sammenlignet med konvensjonelle gjennomstrømningssystemer. Konsernet begynte å bruke RAS-teknologi allerede i 2005.

I 2021 ble omtrent 80 % av all laksesmolt i Lerøy Seafood Group oppdrettet med denne teknologien. RAS-teknologi innebærer også at vi resirkulerer og renser vannet før utslipp. I 2021 var det totale volumet ferskvann som ble resirkulert og gjenbrukt i RAS-systemer ca. 66 240 172,8 m3. Det er 78 % av det totale uttaksvannet i gruppen.

Ved å bruke RAS-teknologi kan vi slippe det resirkulerte vannet direkte tilbake til kilden eller direkte til sjøen i henhold til våre tillatelser. Disse tillatelsene for utslipp av prosessvann har ulike parametere som må oppfylles basert på plassering.

Disse peramaterne kan være TOC (Total Organic Carbon), Ntot (Total Nitrogen) og Ptot (total fosfor). Grensen, eller graden renset vann for disse kan varsom avhengig av tillatelse og operasjonsområde. For et av våre anlegg vil grensene for rensegrad se slik ut:

Utslipp av avfallsvann

Vi fortsetter arbeidet med vannbehandling og utslipp. Alle prosessfabrikkene våre, nye og gamle, er utstyrt med fettseparatorer og UV-lysbehandling. På noen fabrikker, der det er nødvendig har vi også kjemisk behandling (klor) av avløpsvann i tillegg til mekanisk behandling før utslipp.

Vårt utslippsvann fra VAP/salgs- og distribusjonssegmentet slippes hovedsakelig til kommunale rensesentraler (412 071 m3) etter intern rensing. Utgående utslippsvann testes i henhold til lokale krav, og avvik håndteres i vårt kvalitetsstyringssystem. I vårt oppdrettssegment er vår mest vannintensive virksomhet produksjon av settefisk, og avløpsvann som slippes ut fra disse operasjonene håndteres gjennom godkjenninger fra lokale myndigheter. Alle våre enheter i dette segmentet slipper renset avløpsvann (82 800 216 m3) direkte i sjøen i henhold til tillatelser/avtaler med lokale myndigheter basert på analyse av utslippet vann.

Ny teknologi og nærhet til et biogassanlegg i Sverige har gjort det mulig for en av våre fabrikker å sende avløpsvann til behandling dit, og samtidig gjenvinne biogass fra avløpsvannet. Dette har resultert i eliminering av behandling på nettstedet, noe som er fordelaktig for alle parter.

Ferskvannet vi tar ut av kretsløpet ved å konsumere det er ikke signifikant. Vi har derfor definert utslippet av avløpsvann til å være det samme som inntaket av ferskvann (2021: 85 115 628 m3).

Alle vannrelaterte avvik rapporteres, håndteres og lagres i vårt kvalitetsstyringssystem. Dette systemet gjør oss i stand til å holde oversikt over trender og iverksette korrigerende og forebyggende tiltak. Lerøy har i 2021 ikke hatt store hendelser vedrørende avløpsutslipp eller uønskede/uplanlagt utslipp.

CAPEX og OPEX relatert til vann:

Avfallshåndtering og sortering 

Å forbedre vår håndtering og sortering av avfall er en kontinuerlig prioritet for LSG. Å øke sorteringsgraden vår for avfall for gjenbruk, material- og energigjenvinning vil ha stor innvirkning på miljøet vårt gjennom reduksjon av uønsket, farlig og ikke-biologisk nedbrytbart avfall i miljøet. I denne forbindelse startet LSG i 2021 arbeidet med å undersøke om en strategisk partner innen avfallshåndtering kunne være en løsning, først og fremst for vår norske virksomhet. Dette arbeidet er godt i gang og resultatet er planlagt delt i 2022.

Å finne én strategisk partner for all vår avfallshåndtering i Norge vil ha stor betydning for hvordan den lokale og sentrale ledelsen jobber med avfall. Det vil også gi oss mulighet til bedre å påvirke hvordan -og hva som skjer med våre avfallsfraksjoner. Vi ser flere muligheter i fremtiden for å styrke vårt engasjement og forpliktelse for å øke vår grad av resirkulering internt i konsernet, også utenfor Norge.

I mellomtiden har vi fortsatt å implementere strenge sorteringsregimer på alle våre lokasjoner og streber, i samarbeid med våre avfallshåndteringsselskaper, for å sikre at alt avfallet vårt blir håndtert på en bærekraftig måte av oss og mottakeren av avfallet. I dette er de forskjellige avfallshåndteringsselskapene, lokale og nasjonale myndigheter de viktigste bidragsytere og drivere for å gjøre de store endringene. Uten involvering, engasjement og investeringer fra dem vil det være vanskelig å se en betydelig endring i andel av avfall som blir gjenbrukt og gjenvunnet.

Vi er forpliktet til å fortsette arbeidet vårt i forskjellige fora som UN Global Compact-initiativet for å gjøre det vi kan for å presse på for endringer innenfor nasjonale og globale regelverk for avfallshåndtering og sortering. Våre selskaper vil også fortsette å revidere og følge opp våre leverandører på avfallshåndtering for å sikre at vårt avfall blir håndtert på en lovlig og bærekraftig måte.

Alle avfallsfraksjonsdata er obligatoriske å rapportere til konsernet gjennom vårt miljørapporteringssystem (Cemasys). Data rapportert månedlig er basert på faktura fra avfallshåndteringsselskaper.

Målet vårt for 2021 var å øke resirkuleringsgraden med 5 % sammenlignet med 2020.  

Konsernet reduserte sin andel av ikke-organisk avfall som ble resirkulert (materiale gjenvunnet og gjenbrukt) i 2021 med 0,49 % sammenlignet med 2020. Vår andel av resirkulert avfall var 53,31 % (3 190 643 kg) sammenlignet med 53,80 % i 2020. Våre avfallsfraksjoner som ikke resirkuleres, sendes enten til energigjenvinning (21,9 % (1 308 991 kg) av totalt volum), deponi (9,9 % (592 359 kg) av totalt volum ) eller kompostering (0,1 % (6395 kg) av totalt volum). I tillegg hadde vi en kategori for annet avfall i 2021 som representerte 14,78 % (884 335 kg) av våre totale avfallsfraksjoner . Kategorien Annet vil bli fjernet for 2022-rapporteringen, noe som sikrer at våre selskaper vil legge avfallsfraksjonene til riktig destinasjon og deponeringsmetode.

Vi er ikke fornøyd med en nedgang på 0,49 % i resirkulert avfall i konsernet, selv om vi hadde en økning på 2,66 % i avfallsvolumet i 2021. Siden i fjor har våre selskaper vært i dialog med sine respektive avfallshåndteringsselskaper og spurte hva som kunne gjøres for å øke andelen resirkulert avfall. Det er gjort noen endringer på lokalt nivå og vi ser at andelen materialgjenvinning øker for noen. Lerøys hovedvirksomhet er imidlertid i Norge, og det meste av avfallet vårt genereres i vår oppdrettsseksjon. Dette er en av grunnene til at Lerøy begynte å se etter en strategisk partner for all avfallshåndtering i Norge i 2021. Det ga oss muligheten til å finne en partner som passer vår virksomhet, og som kan hjelpe oss på riktig vei for å nå våre mål for avfallshåndtering i fremtiden.

Nøkkelkrav i anskaffelsesprosessen:

1) Bedre rapporteringsfunksjonalitet enn vi har i dag

2) Mulighet for å konsolidere data på gruppenivå

3) Infrastruktur for å håndtere og vedlikeholde service for alle våre lokasjoner i Norge

4) Klar strategi for gjenvinning innen renovasjonsselskapet som er i tråd med vår egen.

5) Å være en medvirkende partner, finne gode løsninger for å øke Lerøys andel av resirkulert avfall.

6) mm.

Andelen farlig avfall i LSG er fortsatt lav, og bidrar med mindre enn 0,01 % av den totale mengden avfall vi genererer. Noen av våre fabrikker bruker fortsatt fluorescerende lys, så ved å endre dem til LED-lys kan vi redusere dette ytterligere. I tillegg vil elektrifiseringen av fôringsstasjonene våre også redusere det farlige avfallet vårt ved å eliminere bruken av oljer og smøremidler for generatorene våre. 

Elektrisitet

Konsernet har etablert ulike revolusjonerende tiltak for å redusere miljøpåvirkningen; fra å hente kraft fra land, hybridflåter, flytende solceller til elektriske arbeidsbåter.

Der det er mulig, søker konsernet å bruke elektrisitet hentet fra landbaserte kraftledninger i stedet for elektrisitet fra generatorer på hvert produksjonssted.

Elektrisitet fra land:

Kraft fra land er vanligvis fornuftig fra et økonomisk perspektiv.

Power from land results in:

• Reduserte utlipp
• Mindre Støy
• Bedre økonomi
• Mindre vedlikehold

Den videre utbyggingen av kraft fra land bør medføre en viss overkapasitet, slik at eventuelle fremtidige elektrifiserte båter kan lades opp.

Mer enn 65 % av matfiskanleggene våre kjører nå på strøm fra land – et tall som vil øke i årene som kommer. I 2020 er det en plan om å erstatte fossildrevne generatorer på 19 produksjonssteder. Vi vil da ha 85 % av konsernets anlegg på fornybar elektrisitet.

De ulike tiltakene krever teknologisk utvikling og høy kompetanse, og på mange måter representerer de et gjennombrudd i bransjen.

Der infrastrukturen er utilstrekkelig for landbasert elektrisitet, utvikler Lerøy Seafood Group hybridløsninger som gir opptil 30 % mer effektiv bruk av fossilt brensel på hver lokalitet. Konsernet har hybridløsninger med batterier på to produksjonssteder.

Ikke spiselige Organiske materialer

Organisk avfall i konsernet rapporteres i henhold til (EU) nr 142/2011. Kategori 2 og 3 Organiske ikke-spiselige materialer fra våre oppdrettsaktiviteter utgjør henholdsvis 5,6 % og 8,5 % av det totale produserte volumet.

Kategori 2 og 3 Organiske ikke-spiselige materialer fra vårt VAP-salgs- og distribusjonssegment er henholdsvis 0,3 % og 4 % av det totale produserte volumet.

Konsernet streber etter å øke andelen til konsum, og har som mål å øke denne med 50 % innen 2024. Prosjekter på tvers av konsernet har pågått siden 2019.

Vi har f.eks. investert i en slaktebåt som vil øke fiskevelferden og volumer for slakt fra vår oppdrettsvirksomhet betydelig. Dette vil redusere volumet i kategori 2 betydelig. I tillegg vil flere prosjekter i vårt VAP, Sales and Distribution-segment bidra til å redusere matsvinn og øke nivået av råvarer til konsum.

Resirkulering

Konsernet er aktivt involvert i prosessen med å gjenvinne plastavfall fra havet gjennom ulike programmer for å beskytte det marine dyrelivet. En av aktivitetene er resirkulering av våre oppdrettsnett, tauverk og gamle trålerposer.

En annen aktivitet er: "Bare på utlån". Dette er et prosjekt der Lerøy Seafood jobber sammen med avfalls- og gjenvinningsselskapet Norsk Recycling for å sikre at emballasjen til produkter pakket i aluminiumsbrett returneres for gjenvinning etter bruk. Slik emballasje er derfor kun "utlånt".

Avfall er en ressurs som ikke blir riktig utnyttet, og dette har vi som mål å gjøre noe med. Vi fokuserer også på å bruke riktig emballasje og riktig størrelse på produktene for å unngå sløsing.

BRUK AV ORGANISK SLAM FRA SMOLT PRODUKSJON

Siden 2013, da smoltproduksjonsanlegget Belsvik åpnet, har vi sendt det organiske slammet fra dette anlegget til et produksjonsanlegg for biogass. Bruk av organisk slam som biogass er bærekraftig, men vi har erfart at langtransport av slam med høyt vanninnhold er mindre bærekraftig.

Investering i tørkeanlegg på lokasjon ble derfor nylig besluttet, og fra 2023 vil vi kunne levere tørket slam til landbruksnæringen.

Slammet skal brukes som jordforbedringsmateriale og gjødsel. Våre to andre store smoltproduksjonsanlegg i Laksefjord og Kjærelva tørker allerede slammet på stedet for landbruksnæringen.

SUKKER TARE

Konsernet produserer også sukkertare, som er et annet eksempel på resirkulering. Når vi produserer sukkertare bruker vi næringsstoffene fra fiskeoppdrett til å produsere sukkertare og blåskjell.