Norske kvinner lider av jodmangel, og som gravid er det ekstra viktig å sikre inntaket.
– Vi har veldig få kilder til jod i kostholdet vårt. Fisk og sjømat er en svært viktig naturlig kilde til mineralet, og da særlig mager saltvannsfisk som torsk, sei og hyse, sier klinisk ernæringsfysiolog og forsker Caroline Jensen.
Torsk rådes til gravide
Hun har forsket på fiskeproteiner og mulige helseeffekter ved inntak, og har gjennom forskningen og sin bakgrunn som klinisk ernæringsfysiolog god kunnskap om hvilke helseeffekter inntak av sjømat kan ha på folkehelsen.
– Det er spesielt viktig å ha god jodstatus før man blir gravid. I tillegg til sjømat er meieri og melkeprodukter viktige kilder. Det er et faresignal at vi nå konsumerer mindre melk og meieriprodukter enn tidligere og vi spiser for lite fisk. Ifølge tall fra den nasjonale kostholdsundersøkelsen Norkost 3, er det kun 30 prosent av kvinnene som når anbefalingen om å spise sjømat to-tre ganger i uken, sier den kliniske ernæringsfysiologen før hun legger til:
– Vi skal heller ikke glemme omega-3 fettsyrene som er viktig for hjernens vekst og utvikling, og der er laks og fet fisk gode kilder, sier Jensen.
Norske kvinner lider av jodmangel
Er du gravid anbefales det at du får i deg 200 mikrogram jod per dag, men det er altså mange som ikke oppnår dette. Nasjonalt råd for ernæring har konkludert med at jodinntaket er urovekkende lavt i deler av befolkningen. Kvinner i fertil alder, gravide, ammende og små barn er spesielt utsatt.
Er du gravid anbefales det at du får i deg 200 mikrogram jod per dag.
Jodmangel ser ut til å være et økende problem, og det er ofte få eller ingen symptomer på mangel. I den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa) kommer det frem at mer enn halvparten av de gravide deltakerne hadde et ugunstig jodinntak. Viktige forklaringer på det lave jodinntaket blant de gravide var lavt inntak av meieriprodukter og sjømat, og at kvinnene ikke brukte kosttilskudd med jod.
Les også: Hvorfor gravide rådes til å spise sjømat
Moderat jodmangel kan ha negative konsekvenser
Det er godt dokumentert at alvorlig jodmangel hos mor under svangerskapet kan føre til negative helsekonsekvenser hos både fosteret og barnet. En svært alvorlig jodmangel kan føre til kortvoksthet og påvirkning på hjernefunksjoner.
MoBa-rapporten konkluderte med at jodinntaket hos gravide er særlig bekymringsfullt fordi forskning indikerer at selv mild og moderat jodmangel kan ha negative konsekvenser for hjernens utvikling hos barnet. Det er vist i noen studier at et lavt jodinntak under svangerskapet kan ha sammenheng med nedsatt kognitiv utvikling hos barnet, og man har sett sammenhenger med forsinket språkutvikling, redusert finmotorikk og dårligere skoleferdigheter.
Nasjonalt råd for ernæring mener man bør igangsette tiltak som sikrer adekvat jodstatus i hele befolkningen og spesielt i sårbare grupper.
Les også: Svar på de vanligste spørsmålene om sjømat og graviditet