- Kontakt oss
-
Søk
Skriv inn søket i feltet over
– Du må ta en bit, det er kjempegodt, sier daglig leder i Ocean Forest, Harald Sveier, og tar seg et raust jafs av sukkertaren, som snart fyller hele dekket. Det knaser friskt, sprøtt og salt mellom tennene.
I oktober 2021 ble 45.000 meter bæretau med tarestiklinger satt ut ved Lerøys laksemerder i øykommunen Austevoll i Hordaland. Gjennom vinteren har stiklingene vokst seg halvannen meter lange. Nå trekkes de varsomt opp av sjøen.
Les også: Vi spiser ikke bare etter smak og lyst lenger. Slik kan du også spise mer klimavennlig
– Jeg er blitt havgartner! Det er jeg stolt av, for det vi gjør her er unikt, sier Sveier mellom munnfullene, mens han kikker litt bekymret på solen som dukker frem bak skyene. For taren holder seg best i vestnorsk ruskevær.
«Jeg er blitt havgartner! Det er jeg stolt av, for det vi gjør her er unikt.»
Tare er en plante og kan spises rå som salat. Sveier forteller om stor interesse fra Bergens restauranter, men Lerøy og Bellona sikter langt høyere enn det lokale gourmetmarkedet. For taren er full av nyttige ingredienser.
Ocean Forest dreier seg om å bruke det vi har mye av, til å lage det vi har lite av. Verden trenger mer biomasse som råstoff til mat og fornybar energi til en økende befolkning.
Men vi har begrenset med landjord og ferskvann til å produsere biomassen. I Norge er for eksempel bare 3 % av landjorda dyrket mark, og noe særlig mer finnes det ikke å ta av. Havet, derimot, dekker 70 % av jordens overflate.
– Potensialet for å dyrke i havet er enormt, sier Sveier.
Sammen skal sjømatprodusenten Lerøy og miljøforkjemperen Bellona finne nye veier inn i fremtiden.
Taren hører naturlig hjemme langs hele kysten vår. Den vokser raskt og er proppfull av blant annet proteiner, karbohydrater, mineraler, antioksidanter og antibakterielle substanser – som kan utvinnes og brukes i alt fra mat og fôr, medisiner og kosttilskudd, til biodrivstoff og gjødsel.
– Alt vi trenger er plass i havet, legger Sveier til.
I dag utnyttes nesten bare karbohydratene – alginatene – blant annet som fortykningsmiddel i iskrem, ketchup og supper.
– Vi vil vise hvor mye annet taren kan brukes til, dersom vi utvinner de ulike komponentene. Markedet er uendelig stort, sier Sveier.
Tare er en samlebetegnelse, akkurat som grønnsak. Det finnes mange sorter, også i Norge. - Én utfordring er at norsk sukkertare som mat er lite kjent i flere land, blant annet i Norge. Dermed blir det som å lære opp en som liker gulrot til å like brokkoli, forklarer Harald Sveier.
Som ett av landets største havbruksselskap, ser Lerøy for eksempel et potensial i taremel til fiskefôr.
– Å produsere plantebasert fôr lokalt vil bidra til å redusere miljøbelastningen fra næringen vår, påpeker Sveier.
Forskning viser også at tare er "superfood" for flere enn bare mennesker. Fermentert tare kan hindre melkefeber hos kuer, og kan dermed bidra til redusert bruk av antibiotika og økt melkeproduksjon. Også for griser ser man at taren hjelper på tarmhelsen.
«Å produsere plantebasert fôr lokalt vil bidra til å redusere miljøbelastningen fra næringen vår.»
– På kontoret har jeg dessuten en rapport om tare som råstoff til bioplastproduksjon, fortsetter Sveier.
Men før ville tarevyer kan bli virkelighet, må partnerne i Ocean Forest finne ut hvordan dagens småskaladyrking kan skaleres opp til industrielt nivå.
Den første innhøstingen i 2016 var på skarve 17 tonn, i 2020 var høstingen på 148 tonn og ved sist høsting i 2022, nådde vi 232 tonn.
– Skal det bli industri av dette, må vi komme opp i minst 1000 tonn årlig, forteller Sveier.
Dit er det et stykke igjen. Ikke fordi taren er vanskelig å dyrke. Den krever små arealer, klarer seg selv, og vokser seg stor og fin på næringen som finnes naturlig i havet – helt uten miljø- og klimafotavtrykk. Tvert i mot binder tare CO2, og bidrar dermed til å redusere mengden CO2 i atmosfæren samt motvirker forsuring av havet.
– Utfordringen er å ha kontroll på hele verdikjeden, fra dyrking og høsting, til pakking, distribusjon og produksjon, sier Sveier.
Alt dette skjer på båten. Taren dras automatisk i land og faller ned på et rullebånd som frakter det opp til en kvernen som deler det i mindre bilder. Fra kvernen faller finhakket tare ned i store beholdere som fylles opp. Når det kjøres på land sendes beholderne til kunder.
Les også: Havbruknæringen skaper ringvirkninger som berører hele landet
– Skal du være sjef for noe, må du vite hva det dreier seg om. Og så er det jo gøy å være med og skape et så bærekraftig produkt, sier Sveier, som står med båndet og holder oppsyn med at alt skjer slik som det skal.
Taren har stort volum, og bør kuttes i småbiter for å få plass til mer i hver beholder, men fiskehakkeren er ikke egnet.
– Vi har fortsatt mye å lære for å få en smidig produksjonsprosess, men vi nærmer oss. Å ha Bellona som sparringspartner er veldig nyttig, sier Sveier.
– Ocean Forest er primært en forsknings- og utviklingsorganisasjon. Men jeg har en klar bestilling om at jeg en dag må tjene penger. Foreløpig er datoen udefinert, smiler Sveier.
Skal det bli mulig, må flere våkne og se tarens muligheter.
– Flaskehalsen i Norge er at vi ikke har en industri som kan nyttiggjøre seg tare i store mengder. Nå må flere kjenne sin besøkelsestid, sier Sveier, og legger til:
– Vil du ha et tonn eller to, bare si fra. Jeg er definitivt på tilbudssiden til alle som vil være pioner sammen med oss!
Hvis du vil vite mer om hvordan Lerøy jobber aktivt med bærekraft kan du melde deg på dette nyhetsbrevet:
Ja takk, jeg vil gjerne motta e-post med middagstips og inspirasjon om sjømat, kampanjer og aktuelle nyheter i henhold til Lerøys personvernerklæring.
Meld deg på vårt nyhetsbrev her: